Benzel Braude

Benzel Braude ble født i Skuodas, Litauen. Han kom til Norge i 1911 og slo seg ned i Kristiania. Året etter giftet han seg med Sara Bertha (f. 1892 i Litauen). Forlovere var Salomon Meirowitz (1861-1913) og Robert Londin (1884-1912). Paret flyttet til Øvregate 4 på Grünerløkka, hvor barna Helene (f. 1912), Isak (f.1914), Charles (f. 1915) og Harry (f. 1919) vokste opp.

Benzel var kjøtthandler og rituell slakter (shochet) med egen forretning i Oslo.

Benzel ble arrestert den 23. juni 1941, etter den tyske aksjonen mot statsløse jøder i Norge, men løslatt tre uker senere. Den 26. oktober 1942 ble han, sammen med sine tre sønner arrestert på ny, og overført til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. En måned senere, den 26. november 1942 ble Benzel Braude deportert med transportskipet Donau til Stettin, og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Benzels dødsdato er ukjent.

Sønnene Isak og Harry, samt kona Sara Bertha ble også deportert og drept i Auschwitz. Datteren Helene flyktet til Sverige i september 1940 sammen med sin mann, Walter Struck, og overlevde således Holocaust. Sønnen Charles ble, i likhet med sin far og brødre arrestert den 26. oktober og overført, først til Bredtveit, deretter Berg fangeleir. Fordi han var gift «arisk», altså med en ikke-jødisk kvinne, ble han ikke deportert, men satt som fange på Berg til han i mai 1945 ble transportert til Sverige.

For en grundig redegjørelse av familien Braudes liv og skjebner før, under og etter krigen, jf. Marthe Michelets bok «Den største forbrytelsen, Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust».