David Goldberg

David Goldberg ble født i Vilnius, Litauen. Han var gift med Anna (f. Bojarin) og kom til Norge i 1908. Året etter kom også kona Anna med barna Marie (f. 1903 i Vilnius), Alexander (f. 1905 i Vilnius) og Bernhard (f. 1908 i Vilnius). I 1917 kom yngstebarnet Gustav til verden i Oslo. Hele familien Goldberg ble innvilget norsk statsborgerskap i 1921.

David var kjøpmann og drev en tobakksforretning i Fredensborgveien 13 i Oslo. Han og Anna, samt barna Marie og Gustav bodde da i 3. etasje i samme bygård. David Goldberg satt i styret for Det Mosaiske Trossamfund mellom 1936 og 1939. Han var også sekretær for Jødisk Hjelpeforening, som, i samarbeid med Nansen-hjelpen blant annet sto i spissen for arbeidet med å få brakt jødiske flyktninger fra Tyskland og andre tyske besittelsesområder til Norge.

David Goldberg ble arrestert av tysk sikkerhetspoliti under et ferieopphold på Nærsnes utenfor Oslo 2. september 1942. Han ble overført til Grini hvorfra han, sammen med blant annet eldstesønnen Alexander ble deportert med skipet Monte Rosa den 20. november samme år. David ble drept i Auschwitz den 1. desember 1942. Alexander ble drept den 15. januar 1943.

Kona Anna og barna Marie og Gustav ble deportert med troppetransportskipet Donau 26. november 1942. Samtlige ble drept i Auschwitz. Bernhard Goldberg var den eneste av familien som overlevde Holocaust. Han flyktet til Storbritannia i 1941, gikk inn i de allierte styrker og ble, etter tildelingen av Sankt Olav med eikegren, den høyest dekorerte jødiske krigsdeltakeren i Norge.

For en grundig redegjørelse av aksjonen mot jødene i Norge under krigen, jf. Bjarte Brulands bok «Holocaust i Norge».