Elias Feinberg

Elias Feinberg ble født i Kristiania som ett av fem barn til grosserer Samuel Josef Feinberg (f. 1864 i Russland) og hustru Sara (f. Bernstein, 1866 i Russland). Moren Sara døde allerede i 1903. Samuel Josef giftet seg på ny to år senere, med Anna Sara (f. Rosenholz) som nå fikk ansvaret for fem barn i alderen 4 til 13 år. Etter Samuels død i 1912 ble Anna Sara også aleneforsørger for Elias’ to yngste brødre Martin (f. 1899) og Herman (f. 1901).   

Elias var utdannet handelsmann, og etablerte i 1915 meglerfirmaet Feinberg & Mendel, med lokale i Kirkegata 8. Samtidig var han sterkt engasjert i jødisk menighets- og foreningsliv. I 1914 var Elias en av initiativtakerne til etableringen av jødiske feriekolonier, et prosjekt som ble iverksatt allerede sommeren samme år. Han satt også en årrekke i styret for Det Mosaiske Trossamfund (DMT). På 1920-tallet var Elias Feinberg direktør for selskapet Bergmetall AS. Senere etablerte han, sammen med broren Herman selskapet E. Feinberg & Co., et firma som også opererte innenfor jern, stål og metall. Elias var gift med Clara Oster (f. 1885 i Vilnius, Litauen). De fikk barna Kai (f. 1921) og Rachel (f. 1923).

Da organisasjonen Jødisk understøttelsesforening (etablert i Kristiania i 1905) i 1939 endret navn til Jødisk Hjelpeforening, tok Elias Feinberg over vervet som formann. I samarbeid med Nansen-hjelpen sto Hjelpeforeningen i spissen for arbeidet med å få brakt jødiske flyktninger fra Tyskland og andre tyske besittelsesområder til Norge. Elias Feinberg tok også til seg et Østerisk pleiebarn, Johan Reiss (f. 1929), som hadde kommet fra Wien til Oslo i 1938. Han bodde da sammen med Feinberg-familien i deres leilighet på Majorstua i Oslo.

Som leder for Jødisk Hjelpeforening ble ikke Elias Feinberg arrestert sammen de de andre jødiske mennene den 26. oktober 1942. Han fikk i stedet oppgaven med å ordne med understøttelse til de kvinner og barn som trengte dette etter at all deres eiendom var blitt beslaglagt. Den 25. november ble imidlertid også Elias arrestert og overført til Bredtveit fengsel. Dagen etter, den 26. november 1942 ble Elias Feinberg deportert med transportskipet Donau til Stettin, og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Her gikk han til grunne den 7. januar 1943.

Elias kone Clara, barna Kai og Rachel, pleiesønnen Johan, stemoren Anna Sara, samt brødrene Martin og Herman ble alle deportert. Kun Kai Feinberg overlevde. Han skrev i samarbeid med Arnt Stefansen senere ned sin beretning i boka «Fange nr. 79108 vender tilbake».