Else Magnus (1872-1942)

Else Magnus (f. Meyer) var husmor. Hun var født i Regenwalde, Tyskland. Her traff hun også sin kommende mann, Josef Magnus, en jødisk grosserer av russisk opprinnelse på gjennomreise. Josef drev forretning i London, og paret giftet seg her i 1900. Else og Josef fikk fem barn, alle født i London; Gertrude (f. 1904), Alfred (f. 1905), Freda (f. 1906), Max (f. 1908) og May (f. 1911). I februar 1916 kom familien til Norge. De slo deg ned i Hausmannskvartalet i Oslo, hvor Josef etablerte en kolonialforretning i Calmeyers gate. Etter Josefs død i 1926, drev datteren Gertrude forretningen videre.    

Den 26. november 1942 ble Else og datteren Gertrude arrestert av norske polititjenestemenn, og deportert med transportskipet Donau samme dag. Ferden gikk til Stettin i Polen, og derfra til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst i leiren 1. desember 1942 ble Else og Gertrude Magnus fraktet direkte til gasskammer og drept.

Sønnen Alfred flyktet til Sverige i 1942. Han tok seg senere over til Storbritannia hvor han tjenestegjorde som løytnant i den norske brigaden i Skottland. Også de yngste barna, Freda, Max og May overlevde Holocaust.

For en mer inngående redegjørelse av familien Magnus liv og levnad, jf. Elsa Kvammes bok: «May Aubert, en dame med hatt» (Oslo, 2001).