Isidor Rubinstein (1909-1945)

Isidor Rubinstein ble født i Kristiania som ett av fem barn til Rebecca (f. Mindel 1882 i Litauen) og Harry Rubinstein (f. 1878 i Litauen, d. 1931 i Oslo).

Isidor vokste opp på Slemdal i Oslo, var handelsutdannet, og dro allerede i 1926 til Canada for å prøve lykken der. Senere dro han, sammen med sin eldre bror Salomon (f. 1907) til Sør-Afrika der han blant annet jobbet i gruvene ved Johannesburg, og deretter ved norske hvalkokeri i Sørishavet.

Ved krigens utbrudd var Isidor tilbake i Norge. Under planlegging av flukt til Storbritannia ble han angitt og arrestert av tysk sikkerhetspoliti 19. april 1941. Deretter satt han 7 måneder i Møllergata 19 før han i november samme år ble idømt 4 års tukthus ved tysk krigsrett. I januar 1942 ble han så overført tukthuset Fuhlsbüttel i Hamburg. Ett år senere ble han overført til Auschwitz. I krigens sluttfase ble Isidor Rubinstein skutt og drept under en fangetransport den 27. mars 1945. Rubinsteins grav ble gjenfunnet etter krigen og urnen flyttet hjem til Norge av den norske militærmisjonen. Han er gravlagt på Helsfyr i Oslo.

Isidors brødre, Salomon, Willy (f. 1911) og David (f. 1910) var alle aktive i motstandskampen under 2. verdenskrig. David og Willy var begge tilsluttet Skottlandsbrigaden. Salomon kjempet blant annet i slaget om El Alamein (med de Sørafrikanske styrker). Alle overlevde krigen. Isidors mor, Rebecca og søsteren Elsa (f. 1913) klarte å flykte til Sverige i november 1942.