Johan Reiss

Johan Reiss ble født i Wien, Østerrike som ett av syv barn til Frieda (f. Schwarz) og Siegfried Reiss. Han var ett av 20 Wienerbarn som via Jødisk Hjelpeforening og Nansen-hjelpen, fikk tilbud om ett to måneders ferieopphold på den jødiske feriekolonien i Bærum sommeren 1938.

På grunn av usikkerhet knyttet til de jødiske barnas trygghet i hjemlandet etter nazistenes annektering av Østerrike våren 1938, ble oppholdet i Norge forlenget. Ved hjelp av lederen for Jødisk hjelpeforening, Elias Feinberg, fikk Johann tilbud om å forbli i Norge. Han ble da tatt inn som pleiebarn hos familien Feinberg på Majorstua i Oslo.

Tidlig om morgenen den 26. november 1942 ble Johan, sammen med sin pleiemor og pleiesøster, Clara og Rachel Feinberg, arrestert av norske polititjenestemenn og kjørt til Utstikker 1 på Akershuskaia. Herfra ble de deportert med transportskipet Donau til Stettin, og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst den 1. desember ble Johann Reiss sendt rett i gasskammer og drept. Han ble 13 år gammel.   

Johans biologiske familie i Østerrike, mor, far og seks søsken ble alle deportert og myrdet med Holocaust. Av hans norske pleiefamilie, Elias, Clara, Kai og Rachel Feinberg overlevde kun Kai. Han skrev i samarbeid med Arnt Stefansen senere ned sin beretning i boka «Fange nr. 79108 vender tilbake».