Rakel Sonja Feldmann, f. Freiman

Rakel Sonja Feldmann (1891 - 1942)

Rakel Sonja f. Freiman ble født den 5. mai 1891 i Gomel, Russland (i dag Hviterussland). Hun kom til Norge i 1912 og giftet seg med Jacob Feldmann (f. 1891 i Kiev, Ukraina).

Rakel og Jacob fikk ingen egne barn. Rakels søster Nina gift Davidsen, fikk derimot fem barn og den store familien hadde dårlig råd. Jacob og Rakel adopterte en av deres sønner, Herman (f. 1918) og han vokste opp som deres sønn.

Den 22.oktober 1942 var Herman og kameraten Willy Schermann på Haldentoget, på flukt til Sverige sammen med åtte andre jødiske kvinner og menn. En politimann kom på toget og ville sjekke papirene deres. Den norske grenselosen som hjalp følget, Karsten Løvestad, skjøt og drepte politimannen i panikk. Herman og Willy hoppet av toget og gjemte seg i nærområdet, men ble funnet og arrestert neste dag. Hendelsen ble slått stort opp i landets aviser, og jødene fikk skylden. 26. oktober ble alle jødiske menn over 15 år arrestert.

Sønnen Herman satt fengslet og ble torturert i Norge, men til slutt sendt med Gotenland-transporten den 24.2.1943 til Auschwitz. Herman ble plassert i bunkersene som vanligvis ble brukt for politiske fanger, frem til 20. august 1943, da han ble henrettet.

Jacob og Rakel forsøkte å flykte rett etter Hermans arrestasjon. På veien ble de myrdet av grenselosene som skulle hjelpe dem til Sverige.  Losene tok Feldmann-parets verdisaker og senket likene i Skrikerudtjern i Trøgstad, kun 3 mil fra svenskegrensen, den 27. oktober 1942. Gjerningsmennene ble ikke avslørt før i 1947, etter først å ha nektet for å ha hatt noe med drapene å gjøre. De endret forklaring underveis, men måtte til slutt innrømme at de hadde planlagt drapet dagen i forveien.

Gjerningsmennene ble senere frikjent for drapet, men dømt for underslag av verdisakene. Rettssaken og frifinnelsen førte til en kort, men kraftig avisdebatt, hvor det blant annet ble stilte spørsmål om hvor vidt gjerningsmennene ville ha blitt frifunnet om ofrene ikke hadde vært jøder.